§ 22. Reklamasjon.

En forutsetning for at forbruker skal kunne kreve noe av håndverkeren på grunn av en forsinkelse eller mangel, er at forbruker sender reklamasjon til håndverker. Reklamasjon betyr at håndverker varsles om at en forsinkelse eller mangel vil bli – eller blir påberopt som et kontraktsbrudd.

En reklamasjon må inneholder 2 elementer for å være komplett:

  1. Angivelse av hva som er galt
  2. Angivelse av hva som kreves; retting, prisavslag/erstatning, hevning

Det er med andre ord ikke tilstrekkelig at forbrukeren varsler at en forsinkelse eller mangel vil bli påberopt som et kontraktsbrudd. Forbrukeren må også si hva som kreves som følge av forsinkelsen eller mangelen.

En reklamasjon som kun sier hva som er galt, kalles en nøytral reklamasjon og må følges opp med angivelse av kravet. Det gjelder frister både for den nøytrale reklamasjonen og den etterfølgende spesifisering av kravet.

Det handler om lojalitet og kommunikasjon

Reklamasjonsreglene springer ut av forbrukerens lojalitetsplikt overfor håndverkeren. Lojalitetsplikten tilsier at forbrukeren så raskt som mulig skal kontrollere den utførte tjeneste og varsle håndverkeren om mangelen,  slik håndverkeren så raskt som mulig kan innrette seg etter de krav som forbrukeren kan fremme.

Forbruker må reklamere innen utløpet av 3 ulike frister:

  1. Reklamasjonsfristen
  2. Reklamasjonsperioden
  3. Foreldelsesfristen

Reglene om reklamasjon og foreldelse gjelder parallelt og blir ofte misforstått. Vi skal forsøke å gjengi det grunnleggende her.

 

§ 22. Reklamasjon.
(1) Forbrukeren taper sin rett til å gjøre en mangel gjeldende dersom tjenesteyteren ikke blir underrettet om at mangelen påberopes innen rimelig tid etter at forbrukeren oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen.
(2) Reklamasjon kan ved arbeid på ting senest skje innen to år fra avslutningen av oppdraget. Dersom resultatet av tjenesten eller deler av den ved vanlig bruk er ment å vare vesentlig lengre, samt ved arbeid på fast eiendom, er lengstefristen fem år. Fristene etter dette ledd gjelder ikke så langt tjenesteyteren ved garanti eller annen avtale har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid.
(3) Tjenesteyteren kan ikke gjøre gjeldende at det er reklamert for seint etter (1) eller (2) dersom tjenesteyteren har opptrådt grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro.
(4) Retten til å gjøre mangelen gjeldende kan også tapes etter foreldelseslovens regler om foreldelse.

 

La oss kommentere de ulike fristenes start og lengde.

Reklamasjonsfristen

Den første fristen forbrukeren må overholde er reklamasjonsfristen.

Fristens start

Fristen starter når forbrukeren oppdaget eller burde ha oppdaget forsinkelsen eller mangelen.

Når forbruker burde ha oppdaget forholdet, må sees i lys av forbrukerens undersøkelsesplikt. Forbrukerens undersøkelsesplikt er ikke uttrykkelig regulert i hvtl, men følger av alminnelige entrepriserettslige prinsipper og partenes lojalitetsplikt i i kontraktsforhold.

Undersøkelsesplikten innebærer at forbrukeren skal undersøker tjenesten slik god skikk tilsier og så raskt han får mulighet til det. Reklamasjonsfristen for forhold som burde blitt oppdaget ved en slik undersøkelse starter når slik undersøkelse tidligst kunne ha blitt gjennomført.

Det kan ofte ta lang tid før forbruker får positiv kunnskap om en mangel og mangelens omfang og slik kunnskap er ofte en forutsetning for å vite hvilke krav som kan fremmes som følge av mangelen. Går det lang tid fra forbruker får kjennskap til de første indikasjonene på mangelen til forbrukeren kan få positiv kunnskap om mangelen og dens omfang, må forbrukeren, før han får positiv kunnskap, varsle håndverker om at det foreligger indikasjoner på en mangel (nøytral reklamasjon). Deretter følges en slik nøytral reklamasjon opp med en full reklamasjon når forbrukeren har fått positiv kunnskap om mangelen og det krav som vil bli fremmet.

Ved forsinkelse starter ikke reklamasjonsfristen å løpe før tjenesten avsluttes og forbrukeren fikk vite om avslutningen av arbeidet.

Fristens lengde

Er ikke lenger frist avtalt, er reklamasjonsfristen etter hvtl ”innen rimelig tid”, som i praksis er ca 2 til 3 måneder etter at forbruker oppdaget eller burde ha oppdaget forsinkelsen eller mangelen. Fristens lengde må imidlertid vurderes konkret. Forbruker bør reklamere så snart han ser at noe er galt, det bør ikke gå mer enn 2 måneder før det reklameres og er det ikke reklamert innen 6 – 7 måneder fra forholdet ble oppdaget er kravet høyst trolig tapt pga for sen reklamasjon.

Varsler ikke forbruker i tide, kan forbruker tape kravet han hadde som følge av forsinkelsen eller mangelen.

Reklamasjonsperioden

Den andre fristen forbrukeren må overholde er reklamasjonsperioden. Er ikke annet avtalt er reklamasjonsperioden 2 år ved arbeid på ting, og 5 år ved arbeid på fast eiendom.

Reklamasjonsperioden begynner alltid å løpe fra overtakelsen av arbeidene eller tingen.

Det samme gjelder ved forsinkelse.

Foreldelse

I tillegg til å reklamere innen reklamasjonsfristen og innenfor reklamasjonsperioden, må forbruker sørge for å stanse foreldelse av kravet.

Er ikke annet avtalt, foreldes krav som springer ut av en avtale om håndverkertjenester 3 år etter at tjenesten ble levert, se foreldelsesloven § 3. 3-års fristen starter å løpe fra det tidspunkt håndverkeren avslutter arbeidene eller overleverer tingen til forbrukeren. Foreldelsesfristen avbrytes ved at håndverkeren erkjenner ansvar eller at forbrukeren tar ut forliksklage eller stevning mot håndverkeren. Foreldelsen avbrytes ikke ved at håndverkeren lover å se på forholdet for å vurdere ansvar.

Selv om reklamasjons reglene er overholdt, kan mao kravet være bortfalt eller bortfalle som følge av foreldelse.

En god tommelfingerregel er som følger: Alle mangler som oppdages mer enn 2 år etter overtakelse, hvor det ikke oppnås minnelig løsning  må bringes inn for forliksrådet eller tingretten senest 1 år etter at det ble eller burde ha blitt oppdaget.

Skjulte mangler

Krav som følge av skjulte mangler foreldes imidlertid tidligst 1 år etter at forbruker fikk ”nødvendig kunnskap om kravet og den skyldige”, jfr foreldelsesloven § 10. I praksis er dette tidspunkt sammenfallende med tidspunktet reklamasjonsfristen begynner å løpe. Oppdages mangelen først etter 4 år og 11 måneder, foreldes kravet først etter 5 år og 11 måneder. Forbruker må imidlertid reklamere innen 5 års fristen fra overtakelsen og har i dette tilfelle 1 måned på seg til å reklamere.

Grovt uaktsomt eller i strid med redelighet og god tro

Dersom håndverker har opptrådt grovt uaktsomt eller i strid med redelighet og god tro, er ikke forbruker forpliktet til å reklamere innen reklamasjonsfristen og reklamasjonsperiodens utløp. Da vil i stedet foreldelseslovens regler regulere når forbrukerens rett til å fremme krav bortfaller.

Foreldelsesfristen forlenges maksimalt med 10 år etter foreldelsesloven § 10. Det gjør at foreldelse av krav som skyldes skjulte mangler, hvor håndverker har opptrådt grovt uaktsomt eller i strid med redelighet og god tro, først foreldes etter 13 år. Oppdages mangelen etter 12 år og 11 måneder, har forbruker kravet i behold, men forliksklage eller stevning må tas ut før det er gått 13 år fra overtakelsen for å avbryte foreldelsen. Et eksempel på slik grov uaktsomhet kan være at grunnentreprenøren fyller store steiner på husets drenering som medfører skader som for eksempel oppdages etter 8 år.

Unngå realitets-drøftelser

Dersom en håndverker vil anføre at et krav er tapt på grunn av for sen reklamasjon fra forbrukeren sin side, må håndverkeren varsle forbrukeren om dette så raskt som mulig. Dette må skje før partene eventuelt begynner å diskutere hvorvidt det reklamerte forhold er en mangel eller ikke og hvordan mangelen eventuelt skal utbedres. Innleder håndverkeren seg på slike diskusjoner uten først å ha varslet at han anser at forbruker har reklamert for sent, risikerer håndverkeren å tape retten til å avvise kravet som for sent reklamert. Prinsippet er slått fast i rettspraksis og kalles i juridisk terminologi ”realitetsdrøftelser”.

Håndverker kan selvfølgelig akseptere å utbedre mangler etter først å ha gjort forbruker oppmerksom på at kravet om slik retting er tapt pga for sen reklamasjon. Kunden blir på denne måten fornøyd og håndverkeren kan få et godt omdømme.

Avtalte garantier

Mange blander sammen mangelsansvar og garantiansvar. I praksis brukes utrykket garantiansvar, reklamasjonsansvar og mangelsansvar om hverandre og til stor forvirring for alle parter. Det er imidlertid stor forskjell på disse og viktig å sondre mellom dem.

Mangelsansvar er det ansvar håndverker automatisk har etter loven.

Garantiansvar er ansvar som en part har tatt på seg etter uttrykkelig avtale og som går ut over det mangelsansvar som følger av lov eller ulovfestet kontraktsrett. Hva garantiansvaret går ut på beror mao på den konkrete avtale, og det finnes en mengde ulike varianter. Noen garantier innebærer kun forlenget reklamasjonsperiode, andre garantier innebærer at håndverker skal rette feil i en bestemt periode uansett årsak til feilen.

Ikke sjelden forsøker næringsdrivende å selge tjenester ved ”tilsynelatende” å ta på seg et garantiansvar som gir forbrukeren bedre rett enn etter gjeldende lover.  Etter markedsføringsloven er det imidlertid ulovlig bruke utrykk som garantier og lignende som ikke gir forbrukeren bedre rett enn det som allerede følger av hvtl og annen lovgivning, jfr markedsføringsloven 9c.