Håndverkertjenesteloven

HåndverkertjenestelovenHåndverkertjenesteloven  av 16. juni 1989 ble vedtatt som et resultat av et ønske om å redusere antall tvister, og for å styrke forbrukerens posisjon overfor den “profesjonelle” håndverkeren.

Loven er langt på vei en beskrivelse av ulovfestet entrepriserett med tillegg av noen bestemmelser som styrker forbrukerens stilling.

Avtaler mellom håndverkere og forbrukere om arbeid på fast eiendom eller ting, herunder reparasjoner, vedlikehold, installasjoner, ombygging m.m.  er automatisk underlagt håndverkertjenesteloven.

Håndverkertjenesteloven er ufravikelig til ugunst for forbruker

Håndverkertjenesteloven er ufravikelig på den måten at det ikke kan avtales vilkår som setter forbrukeren i en svakere stilling enn det loven legger opp til. Dessverre ser vi ofte avtaler som gir håndverkeren gunstigere stilling enn det loven legger opp til og da blir det ofte tvister.

Loven avviker fra- og er på enkelte steder strengere enn reglene vi finner i NS 8405, NS 8406, NS 8407 m.fl.

På disse sidene har vi kort kommentert alle bestemmelsene i håndverkertjenesteloven.