Forbrukerlovgivning og borettslag / eierseksjonssameier

FasadeBorettslag og eierseksjonssameier består av forbrukere. Likevel finnes det ikke i dag lovgivning som beskytter borettslag og eierseksjonssameier slik forbrukerne er beskyttet gjennom forbrukerlovgivningen. Dette slår i mange tilfeller uheldig ut. Skal borettslagene og sameiene få samme rettigheter som en forbruker, må dette avtales særskilt.  

Med håndverkertjenesteloven fra 1989 fikk forbrukere i Norge lovbeskyttelse mot ufordelaktige kontraktsvilkår, ofte diktert av entreprenører som visste hvordan de kunne få mer penger ut av byggeprosjektet enn det forbrukeren forventet og hadde råd til.

Det ble samtidig tatt stilling til om små borettslag eller eierseksjonssameier også skulle få den samme beskyttelsen. Det fikk de ikke. Det er bare privatpersoner som inngår avtaler med entreprenører og håndverkere som nyter godt av reglene i håndverkertjenesteloven. Når privatpersonen byttes ut med et borettslag eller eierseksjonssameie er det ikke lenger snakk om en forbrukeravtale og borettslaget og eierseksjonssameiet forventes å være like kunnskapsrik og erfaren som andre profesjonelle aktører i samfunnet. Vi vet at svært mange borettslag og eierseksjonssameier ikke har slik kunnskap og erfaring og da burde loven også beskyttet disse.

Borettslag og eierseksjonssameier kan imidlertid inngå avtale med entreprenøren eller håndverkeren om at håndverkertjenesteloven skal komme til anvendelse, og i mange tilfeller anbefaler vi våre kunder å gjøre det. Vi anbefaler da at det tas inn i avtalene følgende regel:

«Det er avtalt at [N.N. borettslag] skal anses for å være forbruker og ha de rettigheter og plikter som følger av lov om håndverkertjenester. Entreprenøren skal på samme måte ha de rettigheter og plikter som følger av samme lov.»

Ved å ta inn denne bestemmelsen i avtalen, trenger ikke partene å vise til, eller skrive en rekke kompliserte kontraktsvilkår. Det aller meste vil da være regulert i loven.

Husk at loven ikke løser alt. Partene må uansett avtale følgende:

  1. Hvem som kan forplikte entreprenøren (Kontaktperson)
  2. Hvem som kan forplikte forbrukeren (Kontaktperson)
  3. Hva entreprenøren skal levere, hvor og når (arbeid, materialer, tid og sted),
  4. Hvor mye entreprenøren skal få betalt for leveransen og når betaling skal finne sted (eks. fast pris, enhetspriser, timepriser, materialpriser, påslagsprosent og faktureringsplan)
  5. Dagmulktbelagte frister og andre frister (fremdriftsplan)
  6. Hvor mye hver av partene skal stille som garanti for sin kontraktsforpliktelse
  7. Hvem av partene som skal utføre oppgaver under byggherreforskriften.

Dersom det ikke avtales at håndverkertjenesteloven skal gjelde, må det i avtalen gjøres henvisning til andre kontraktsvilkår. Vi anbefaler da alltid å vise til kontraktsvilkårene i Norsk Standard 8407, og i noen tilfeller til Norsk Standard 8405. Uansett hvilke kontraktsvilkår dere velger, må dere kjenne reglene, særlig regler som pålegger dere en handleplikt for ikke å tape krav og rettigheter.