Forbrukerentreprise, bare delvis lovregulert

Forbrukerentrepriser er bare delvis lovregulert. Mye bestemmes gjennom Bustadoppføringslova og Håndverkertjenesteloven, men det er fremdeles mye partene selv avtale selv.

Proffentrepriser er ikke lovregulert

Til sammenligning er proffentrepriser eller næringsentrepriser ikke lovregulert. Myndighetene har vurdert å innføre en «entrepriselov» som regulerer proffentrepriser, men har valgt å vente med det. Forklaringen er bla. at det finnes gode standardkontrakter, især de vi finner hos Norsk Standard, og en lovregulering ville nok i stor grad innebære en «kopi» av noen av disse standardene. Enn så lenge vil næringsentrepriser derfor være underlagt større avtalefrihet enn forbrukerentrepriser.

Særlige bestemmelse ved forbrukerkjøp

Vær klar over at Forbrukerkjøpsloven kun gjelder forbrukerkjøp og ikke forbrukerentrepriser. Siden forbrukerkjøpsloven kommer til anvendelse på rene kjøp, vil den komme til anvendelse på avtaler hvor entreprenøren kun skal levere materialene. Det kan være alt fra en ekse spiker til alle materialer knyttet til oppføring av en bolig. Forutsetningen er at entreprenøren ikke utfører noe arbeid. Det siste er viktig. Utfører entreprenøren litt arbeid på byggeplassen kommer fort en av de andre lovene til anvendelse.

Lovregulering forenkler og begrenser

Lovreguleringen av forbrukerentrepriser har særlig 2 konsekvenser for partene:

  1. Forenkling: Det er ikke behov for omfattende kontraktsvilkår i hver enkelt avtale, mange av de viktigste vilkårene følger automatisk av lovens bestemmelser.
  2. Begrensning: Partene er fratatt noe av avtalefriheten ved at det ikke er lov å avtale vilkår som setter forbrukeren i en svakere stilling enn det lovene legger opp til. Forbrukeren er derved sikret minimumsrettigheter som entreprenøren må ta høyde for ved fastsetting av avtalevilkårene og under gjennomføringen av kontrakten.

Dette må partene alltid avtale huske å avtale

Det er viktig å være klar over at ikke alle rettigheter og plikter partene må avtale blir regulert gjennom lovene. Partene må fremdeles selv avtale detaljert de viktigste vilkårene i kontrakten. Dette er bla.:

  1. Hvem som kan forplikte entreprenøren (Kontaktperson)
  2. Hvem som kan forplikte forbrukeren (Kontaktperson)
  3. Hva entreprenøren skal levere, hvor og når (arbeid, materialer, tid og sted),
  4. Hvor mye entreprenøren skal få betalt for leveransen og når slik betaling skal finne sted (eks. fast pris, enhetspriser, timepriser, materialpriser, påslagsprosent og faktureringsplan)
  5. Dagmulktbelagte frister og andre frister (fremdriftsplan)
  6. Hvor mye hver av partene skal stille som garanti for sin kontraktsforpliktelse (etter bustadoppføringslova plikter entreprenøren å stille visse garantier)
  7. Hvem av partene som skal utføre oppgaver under byggherreforskriften.

Vi skal kommentere disse og flere viktige vilkår senere. Erfaringsmessig er flesteparten av alle forbrukerentreprise-tvister knyttet til ett eller flere av disse vilkårene, og da gjerne på grunn av at avtalen ikke er tilstrekkelig klar.